Mangt kan thujes om, og jeg og noen til har thuja mye om thuja. Ikke går vi lei av thujet heller, selv om noen andre muligens synes det blir for mye thuj.
Som du kanskje har skjønt, skal dette innlegget handle om thuja og klipping og wiring. Og dette hadde jeg på forhånd skikkelig thuja på. Innfridde det? Det får du vite snart. Men først skal jeg skrive mer th…
For å ta deg tilbake til opprinnelsen som førte til min interesse for denne tresorten, og nei, jeg skal ikke snakke om «skaperverket», så startet denne interessen ikke så lenge etter min bonsai-interesse. Men jeg er ganske treg, så det måtte modnes før jeg endelig nå i vår, kom fram til at jeg burde skaffe meg et eksemplar. Så ville skjebnen det til at enkelte dagligvarebutikker selger slike om våren. Og det var der jeg fant den, til 99 skarve kroner, selv om penger er penger. Økonomisk sett slapp jeg relativt billig unna, i alle fall. Og sånn sett også for husholdningen sin del.
For en buksevekst dette er da! Jeg skjønner godt at denne brukes som hekk. Men det har ikke jeg tenkt å gjøre. Du lurer kanskje hva som skjuler seg bak buksen? Det får du også se snart, men frykt ikke. Det er ikke som du tror…
Denne thujaen er en hurtigvoksende sak. Men først tenkte jeg å krympe litt buskas. Og ettersom den tross alt kostet meg under 100 kroner, så lot jeg meg selv gå noe berserk på røttene samtidig. Dette skal være en ganske tøff type, så jeg tenker at den skal tåle såpass.
Utgangspunktet var sånn her. Og jeg husker jeg tenkte at dette blir litt av en jobb. Og det ble det. Om litt, ble utgangspunktet endret til dette.
Så pottet jeg den i samme potte, og la på litt ny jord. Jeg vurderte å sette den i en lavere potte, for den såkalte bonsai-effekten. Men det viste seg at det hadde jeg ikke til rådighet. Da måtte det bare bli den samme igjen.
Jeg spoler litt fram (se opp). Her har jeg allerede fjernet en del unødigheter.
Og litt til. Og her har det sannelig kommet på en wire, også. Jeg har til og med laget litt «Jin». Her går det unna, som dem sier.
Og på rekordtid (den forrige var på rundt tre timer, så denne slo jeg sikkert med to timer, om jeg overdriver litt), fikk jeg dette utgangspunktet, som nå offisielt har startet på et liv i bonsaiens verden. Den wiringen min har utviklingspotensiale, men det blir. Dette gjør nytten uansett, fram til det sitter ordentlig.
Jeg ble ganske fornøyd, selv om fruen ville ha det til at jeg hadde ødelagt treet. Men det snur seg nok om en stund, når treet får satt seg, og ikke minst vokst litt mer. Det sies for øvrig at denne vokser 30 cm i året. Og det kan jo bli en interessant betraktning.