Stille før stormen, sier dem. Og storm, det skulle det bli!
Beklager stillheten, men jeg ventet egentlig på det rette øyeblikket. Det kom nå i kveld. I form av ekte trøndersk sommervær. Været besto av vind og regn, riktig, eller feil vindretning, hvor det rev og knaket i vegger og tak, og hvor parasollen veltet over syklene. Og derpå bonsaimannen som spurtet ut i hyrten og styrten, redd for sine søte små som var der ute. De andre søte små var innendørs, selv om fruen i huset var et sted der ute i regn og vind. Men hun har da vitterlig vært ute en sommerdag før, så henne var jeg ikke særlig bekymret for.
Men altså, for å fortsette der hvor vinden dro meg av sporet. Jeg kledde meg godt for været, i sneakers og allværsjakke. Jeg gløttet på parasollen som lå og gapte mot meg. Så gikk blikket mitt videre mot plantene og trærne. – Sto det ikke en fin plante med masse rosa blomster oppi den potten der? Sånn cirka som dette bildet, tatt tidligere i dag.
I det jeg så litt mot venstre, og nedover på plattingen, så oppdaget jeg det. Der lå den gitt! Omgitt av jord og noen løse blomster strødd utover. Jeg hastet den lille busken tilbake til hjemmet sitt, og ja, jeg snakker fortsatt om «den lille røde». Og skal noen misforstå meg enda mer, så får det bare være. Men med halvparten av jorda utenfor og litt her og der, så måtte jeg løpe inn etter det jeg egentlig skulle skrive om i dette innlegget.
Så da hopper jeg videre til det, og lar buskeveksten være foreløpig.
Jeg fikk nemlig en hentemelding i går ettermiddag. Skoene står der litt for å skjerme sensitiv informasjon, og til dels fordi det passet å ha dem der på tur inn fra bilen.
Et par timer senere åpnet jeg pakken. Se her ja! Her var det sannelig 12 liter med mose!
Men hva har vi her da? Her var det sannelig en god del liter med jord!
Men det er jo ikke hvilken som helst mose, eller hvilken som helst jord. Dette er ganske bonsaiete saker. Og dette har jeg ventet en stund på. Det samme hadde buksbomen som har sett noe skral ut siden skamklippingen tidligere i vår. Jeg skulle nå forsøke med såkalt bonsai-jord, for å se om den rett og slett trengte en frisk start.
Så da var det bare å dra fram utstyret igjen da, og la det stå til.
Så plassere treet litt annerledes i potten, sånn at den viser seg fra sin beste side, selv om den ikke akkurat ikke viser seg fra sin beste side akkurat nå.
Treet er ikke akkurat veldig vakkert å se på, men jeg har trua på at det etter hvert nå blir bedre for treet å få fjernet litt røtter, og ny jord. Så har jeg etter hvert noen løse planer med den, om det går veien.
I tillegg plantet jeg en avlegger fra zelkovaen som avgikk med døden, i samme type jord. Kanskje den også vil trives ekstra godt der.
Så tilbake til «den lille røde». Jeg tror ikke den er ødelagt for alltid. Den fikk en brukket grein, men med litt kjærlighet og omsorg, og en god dose med «bonsai-jord», så vil den nok ikke la seg hemme så veldig. Og for sikkerhets skyld plasserte jeg den på platting-nivå. Resten av trærne og plantene berget, faktisk. Det er smått utrolig.
En dag om ikke lenge, skal jeg skrive noen ord om satsukien jeg kjøpte i fjor sommer. Så følg med!