Det har vært en produktiv, men noe slitsom tid for bonsaimannen. Men resultatene taler for seg selv og tålmodigheten.
Denne gangen kommer jeg ikke til å skrive inngående om hvert enkelt tre jeg har gjort noe med. Til det er de for mange, og det orker jeg ikke. Hovedmålet med dette innlegget er å gi et lite innblikk i hva som rører seg, og kanskje har jeg skaffet meg vel mye arbeid. Og til kritikerne, jeg skriver kanskje.
Selv om tiden har fløyet, så har det vært i godt lag. Timene har gått, og ryggen, skuldrene og det på toppen der hvor tankevirksomheten foregår, har merket kjøret. Men igjen så er det jo mestring og glede i det jeg driver med.
I tillegg har jeg en potensiell suksesshistorie også, men den tar jeg siden. Må vente å se om det blir en suksess først.
Inntil ventingen er overstått, får du bare kose deg med kvistene og trærne som jeg har gjort noe med i det siste. Og mange av dem ser ganske så stusselige ut. Da var det den der tålmodigheten. Gi det noen år, så kan vi snakkes.
