Nå ser det lyst ut, bokstavelig talt.
Etter et par uker med snø og smaken av vinter, ser det endelig lovende ut. Og det ser ikke ut som at zelkovaen har noe imot det, der den i dag har stått og bare tatt imot solstrålene.
Til og med ørkenrosen har strukket seg litt lenger i dag. Sakura-frøene lar vente på seg i minst fire uker til, men jeg er sikker på at de ikke har noe å utsette på vårsola, selv om de ikke står i direkte sollys.
Og ute-trærne? Jo, de ser også ut til å trives.
Sist, men ikke minst, så har jeg en mistanke om at bonsaimannen, ikke har noe imot vår og varmere tider, han heller.
Kanskje det eneste å sette fingeren på nå, er at jeg har begynt å omtale meg selv i tredjeperson…