Da er jeg ferdig med den uken jeg nevnte, og vel så det.
Barnevakten stelte godt med zelkovaen og ligusteren, mens vi var bortreist. Vi kom hjem sist lørdag kveld. Like etter ankomst, fikk jeg bilde av ligusteren, som viste noe mystisk ulikt det som til nå har preget treet. Under ser du hva jeg mener.
Det kunne ligne på blomstring, så da var det bare å sette seg i bilen. Det ble gjensynsglede for både meg og trærne. Men det virket som om de hadde stortrivdes, og det var godt å se, selv om jeg aldri var i tvil.
Nå har det gått noen dager siden lørdag, og det er fortsatt ikke blomster på treet. Det begynner å ligne på at greinene lager nye greiner, rett og slett. Men jeg er aldeles ikke sikker. Jeg følger med og venter spent på fortsettelsen.
Så over til noe annet. Før vi dro bort, ordnet jeg med et par avleggere fra zelkovaen, la dem i glass med vann, og håpet det beste. Det har altså tatt litt tid, men nå begynner det å skje ting. De nederste bladene har falt av, og synlige røtter begynner å komme til syne. Ikke verdens beste bilde, men der er de altså.
Jeg er usikker på når jeg skal ta de over i jord, men det må nok bli snart. Men det blir veldig spennende, og kult!
Da har jeg oppsummert litt på planterikets tilstand, så det får holde for nå.