Om du lurte…
Høsten har for lengst gjort sitt inntog, og fine farger preger landskapet, så vel som noen av utetrærne mine.
Ikke alle har overlevd klimaet i Hommelvik, men sånt må man nok regne med i en sånn «bransje».
For sikkerhets skyld lar jeg den være. Man vet heller aldri, om det så er ønsketenkning.
De Japankirsebær-trærne ser også litt sjaber ut, men igjen, man vet aldri.
Det gjelder også de to kirsebær-avleggerne jeg plantet i jorda… men man vet aldri. Her er bilde av den som ser mest lovende ut av de to.
Men fra sorg til glede. Her er de som tross alt ser ut til å leve i beste velgående.
Så til slutt. Forhåpentligvis er det bare løvfelling, og ikke noe verre med eika.
Og eldstesønnen sin eik ser bra ut, den også.
Det var en liten status for de som står ute og delvis nyter høsten.