Gleden av å motta en pakke, er den samme nå, som i mine barndoms år.
Én dag før tiden, fikk jeg melding om at det lå og ventet en pakke til meg i nærmeste pakkeautomat. Helt greit for meg!
Så da var det bare å kjøre fartsgrensen nedover bakkene her i Hommelvik, og gå rolig og kontrollert til automaten. Inni en litt for liten luke, lå det en eske på siden, med pålydende «Forsiktig» klistret på. Heldigvis visste jeg at avsenderen var god til å pakke, så det gjorde nok ingenting at esken lå sidelengs. Og det hadde jeg jo rett i.
Vel hjemme var det bare å røske opp esken, også det forsiktig, før jeg møtte dette synet (pil ned).
Det ante meg at dette skulle være et fryd for øye, og at jeg gjorde lurt på bestille sorten. Jeg sjekket nemlig beholdningen nå i dag, for å sjekke cirka alder, men det var det ingen slik en å se. Jeg skjønner hvorfor. Små blomster tittet frem mellom bladene, og jeg ble nesten litt rørt (bare nesten). Jeg har jo siden oppstarten av dette eventyret, ønsket meg en blomstrende bonsai, om det er lov å si…
Er den ikke vakker (pil opp)?
Nå må jeg bare lage plass til den. Det begynner å bli fullt der borte i stuevinduet. Ikke bare av trær, men også utallige planter. Inntil videre må zelkovaen finne seg i å være midlertidig forvist ned et hakk.
Det som også gjenstår, er å lese meg mer opp på tresorten, som jeg nå innser at jeg ikke har nevnt navnet til. Dette er altså en kinesisk buksbom. Et meget pent eksemplar, også. Det kommer nok noen flere oppdateringer når tiden er inne for det.
I mellomtiden kan du jo bare nyte bildene og bloggen som sådan.