Når man ønsker å videreutvikle seg innen bonsai, så er wiring ganske så vesentlig. Selv om de lærde strides om dette temaet, som i alle andre temaer.
For en stund tilbake, jeg tipper sånn april måned, fikk jeg forsendelsen med to sibirlønner. Noe jeg har skrevet om tidligere. Jeg skrev den gang også om det andre (tredje) treet i samme forsendelse, nemlig et fikentre. Sånn så den ut den gang da.
En noe ung fiken var det. Jeg satte den i et vindu uten mye direkte sollys, men selvfølgelig masse dagslys. Spesielt før høsten og vinteren kommer for fullt.
Så gikk tiden, og ikke lenge etter begynte den å strekke seg.
For den årvåkne, så har jeg her snudd potta, ettersom jeg syntes den tok seg bedre ut sånn.
Så gikk tiden videre, og den fortsetter sin ville ferd til evigheten og forbi.
Såpass mye hadde den strukket seg, så nå var det tid for wiring. Tidlig krøkes, som kul bonsai skal bli.
Resultatet ble cirka sånn, selv om jeg mistenker at jeg kan ha justert litt i ettertid. Da var det bare å vente litt til da.
Og det gjorde jeg. Ikke lenge etter begynte den nok en gang med å utvikle seg.
Den vil liksom aldri gi seg, den der. Jeg tror dette treet må være den som har vokst mest på så kort tid. Her snakker vi juni.
Nå begynte de andre i husstanden å legge merke til den også, der den hadde stått noe anonym i vindusposten. Så begynte de i tillegg å mase om mer wiring, og til og med hvordan jeg kunne wire den videre. Jeg må si at jeg liker initiativet, og hvor dette potensielt kan føre. Jeg var selvfølgelig enig i forslaget, men sånt tar tid å fordøye. Først må jeg se den nok til at jeg vet sånn cirka hvordan jeg skal wire. Så går tiden, og jeg tenker litt til. Helt til en dag jeg tenker at nå har jeg det. Bildet under er fra noen dager før.
Men altså, i dag skjedde det. Jeg hentet wire og satte i gang. Jeg startet med et utgangspunkt.
Men ble ikke helt fornøyd. Så jeg endret litt videre, til jeg ble ganske fornøyd, selv om jeg ikke er helt sikker på greinen til høyre.
Uansett ønsker jeg å prøve den sånn her. Så blir det nok sikkert noen justeringer etter hvert. Ved første øyekast ser treet nokså rotete ut, men da er det bare å huske på at dette er en lang prosess til noe stort. Jeg gleder meg til fortsettelsen, i alle fall.