Så gikk startskuddet etter måneder i dvale.
Som kjent så har hverken jeg, eller bonsaimannen, selv om vi er samme person, vært så veldig giret på dette med trær, en stund nå. Det har vært en lang og mørk høst og vinter, men nå ser ting litt lysere ut igjen. Og med en god sparringspartner i KI, så fikk jeg en skikkelig pangstart på våren!
Årets første happening besto av disse tre (pun intended!) i hovedrollene: ligusteren med den lange stammen, om det er lov å si. Så zelkovaen med den meget lille, som danskene ville ha sagt. Til slutt den kreative fikusen, som hverken hadde lang eller kort.
Først ut var den her. Gjennom høsten og vinteren har den vokst seg vill, både hit og dit. Og den opprinnelige planen jeg hadde med denne, ble lagt i skuffen. Selv om jeg ikke har vært aktiv på bloggen, så har planene okkupert tankene innimellom. Nå ønsket jeg heller en «literati»-stil, eller «bunjin». Under ser du utgangspunktet, men ikke greina som strekker seg kilometervis bortover til høyre.
Ettersom KI har blitt såpass smart som den er, så hvem er da en bedre sparringspartner, når jeg ikke har Peter Chan, eller andre eksperter liggende? Og KI blir heller aldri lei av maset. Så det er perfekt. Og jeg lærer masse underveis.
Så da begynte jeg da…
Jeg wiret hit og dit, og klippet unødvendige greiner.
Og enda litt til… Helt til resultatet ble som nedenfor.
Nå skal jeg la den være i fred i et par måneder.
Neste prosjekt var denne zelkovaen. Den var relativt enkel å ha med å gjøre, ettersom den er i en ganske så liten potte, og ikke har vokst seg så stor.
Den fikk seg bare en kjapp stuss, så var den ferdig.
Denne skal nå bare vannes ganske ofte, så får vi se hva fremtiden bringer.
Til slutt var det fikusen som tur. Den har også vokst uhorvelig mye siden i høst.
Denne tok jeg også stiklinger av samtidig, så om noen uker, har jeg kanskje flere. Fikusen var litt vanskeligere, ettersom jeg allerede hadde formet den. Samtidig var jeg ikke helt fornøyd. Så KI fikk brynet seg litt på den. Det hele endte i en ganske så minimalistisk stil, men også grobunn for noe helt fantastisk om en stund. I tillegg fikk jeg fire stiklinger av den der.
Resultatet på selve treet, ble sånn…
Nå skal den bare stå i vinduet og kose seg, og om noen uker eller måneder ser den nok helt annerledes ut.
Det var nok for i dag, og jeg har fått smaken på bonsai, nok en gang. Kanskje til husstandens store fortvilelse når det endelig ser litt ryddig ut på utstillingsplassen ved stuevinduet. I første omgang står de pent under lyset ved vasken på kjøkkenet, som så mange stiklinger før dem. Satser på like stor suksess denne gangen. Jeg kommer nok til å gi bort noen av de stiklingene også, så det blir nok ikke altfor fullt på stua.
Vi snakkes da!