Grønne planter er fint og utfordrende det, men hva om jeg tar det et steg videre?
Det var tanken som slo meg i fjor høst, mange år etter at jeg først ble kjent med fenomenet bonsai.
Et kjapt søk etter pålitelige kilder på det store Internettet, traff jeg på Wikipedias beskrivelse av bonsai.
Det lyder cirka sånn her:
Bonsai er kunsten å dyrke miniatyrtrær i potte. Ordet bonsai (盆栽) er japansk, og betyr tre-i-potte. Bonsaier er på størrelse med vanlige potteplanter, men har proporsjoner som et vanlig tre.
Bonsaikunsten oppsto for mer enn to tusen år siden, i Kina. Den kom til Japan først i det 6. århundre, sammen med buddhismen. Herfra har kunsten spredt seg videre utover hele verden. Og nå helt til en middels stor kommune i Trøndelag. Her skal bonsaitreet snart få boltre seg i godt trøndersk vær.
Som sagt startet letingen etter bonsai-treet, tidlig på høsten 2022. Jeg fant hele én butikk i Norge som solgte disse små trærne. Hageland i Hurum. Bonsai-satsningen deres heter takibonsai.no, som helt klart er verdt et besøk. Heldigvis for meg, sender de til hele landet. Men, det ble lang ventetid. Selvfølgelig var det skåle tomt med innendørs bonsai-trær, og jeg fant raskt ut at jeg måtte smøre meg med en dose tålmodighet. I mars/april 2023 skulle de få inn ny forsyning…
…
…
…
2023 kom krypende, og jeg begynte å bli enda mer utålmodig. Selv om jeg visste at leveransen kom i mars/april, sjekket jeg nok ganske ofte likevel. Fra januar av…
Så kom endelig mars, og cirka-dato dukket opp. 15. mars. Så kom datoen, og der åpenbarte de seg for meg som… neida, skal ikke begynne å sammenligne. Men nå dukket det selvfølgelig opp en aldri så liten problemstilling. Hva skulle jeg velge? Det som møtte meg var flere ulike varianter, noen med blomster, andre med bær, noen bare grønne, og noen som skifter farge i løpet av ulike årstider. Noen må trimmes ofte, noen ikke så ofte. Noen vokser fort, andre vokser sakte. Noen har større sjanse for midd og andre skadedyr, mens noen kan dø uten riktig mengde vann, til riktig tid. Eller det siste fant jeg etter hvert ut at gjaldt de aller fleste. Men noen tåler mer enn andre. Noen må wires oftere enn andre, og sånn kan jeg fortsette, men det gjør jeg ikke. Uansett var jeg ganske sikker på hvilken jeg skulle velge, den dagen. Så ringte jeg Hageland og spurte om alskens rare spørsmål, noe de riktignok mente bare var fint, men tror kanskje de ble litt lei på slutten. Det vil si, jeg ga meg ikke så fort. I tillegg begynte jeg å google alle typene de hadde inne. Jeg gikk «all-in». Og da endret jeg selvfølgelig mening. Nå ble det plutselig et annet type tre jeg ville ha. Så gikk helga sin vante gang, med enda mer googling. Noe som gjorde at jeg ombestemte meg enda en gang. Men nå var jeg helt sikker i min sak. Så da jeg ringte igjen 20. mars, spurte jeg ut om den jeg hadde bestemt meg for. I løpet av den samtalen ble jeg brått usikker igjen. Jeg burde nok aldri ha ringt. Uansett nå visste jeg så mye om de ulike typene, at jeg gikk for magefølelsen min, og den som virket tryggest for en amatør som meg.
Jeg endte opp med…. trommevirvel…
Fortsettelse følger…