Så kom første forsmak på de kaldere tider.
De siste ukene har vært preget av gråe og tunge dager. Men plutselig, eller ikke helt plutselig. Værmeldingen slo faktisk til, og snudde gråværet om til første frost og dalende temperaturer. Det ble kaldere enn det jeg hadde tenkt, så de stakkars utetrærne måtte pent tåle det som kom.
Men i går kunne jeg ikke vente lenger. Lerka begynte å gulne litt, noe som tyder på at den ikke stortrivdes ute i speika. De andre, inkludert oliventreet som helst ønsker sommer året rundt, så ikke ut til å fryse nevneverdig. Og forresten. Ingen trær fryser. Også en av de andre furuene begynte å slite med det samme som lerka.
Mens det ene Japan-kirsebærtreet så ut til å være vant til denne årstiden, der den viste seg fra sin foreløpig beste side.
Ok, mulig jeg overdrev litt…
Men nå måtte jeg finne en foreløpig løsning, når jeg ennå ikke har rukket å handle meg et passende oppbevaringssted. Ikke rakk jeg å wire noen av dem, heller. Den der kalde tiden kommer som vanlig overraskende på, selv om det var meldt på forhånd. Sånn er det bare.
Så jeg gikk ut i den mørke og kalde tidligkvelden. Jeg fant meg forresten en trekasse på en av de flere bodene vi har her i huset. Den sto nok igjen fra fordums tid, men det passet jo ganske bra.
Jeg plastret den med gjenvinningsplastsekker innvendig, før jeg tok den med ut og plasserte én etter én oppi. Og den klarte faktisk å romme alle trærne!
Nå er det riktignok trangt om plassen oppi der, men det får duge. Det viktigste nå er å dempe kulden inntil jeg får en bedre løsning på plass.
Deretter prøvde jeg alskens metoder for å dekke til resten med plast. Gjenbruk fungerer til en viss grad, men dette må jeg nok ordne litt bedre om ikke lenge. Men, det fungerer for nå. Så får jeg håpe at de holder ut dagene og sesongen som kommer.
