Et lite steg for avleggeren, men et stort steg for bonsaimannen.

Det er rart med det, men ofte når jeg reiser bort for noen dager, så skjer det saker og ting. Denne gangen er intet unntak.

De har vist seg å være langsomme, men nå øyner jeg et håp. Jeg har tatt en del avleggere fra zelkovaen, men det har liksom latt vente på seg. De har rett og slett meget god tid. Likevel har jeg ikke gitt dem opp. Er det noe jeg har lært det siste året, så er det å være tålmodig med planter og trær, selv om det ser håpløst ut. Jeg har vannet avleggere som ikke har gitt liv fra seg, og egentlig fulgt dem opp på samme måte som avleggerne som spirer og vokser. Det betaler seg.

Ventetiden har sikkert vært godt over et halvår, men nå har det altså skjedd. Den ene zelkova-avleggeren har endelig fått sine første friske skudd. Så nå er det bare å vente på fortsettelsen. Vil de andre gjøre det samme, eller må jeg bare regne med at noen lykkes der andre mislykkes? Det vil bare tiden og tålmodigheten vise.

Bloggposter

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *