Sistnevnte er fremtidens investering. Usikker på om det første er det.
I dag våknet jeg til snøfall, men heldigvis ikke nok til at solglimtene tok det som ble liggende, innimellom bygene. Utetrærne har stått ute de siste nettene, men i formiddag var det slutt på det, i alle fall til i morgen. Da blir det atter plussgrader, og det lenge!
Pottene og delvis trærne var fylt med snø, så de satte jeg dem unna i kassen sin, i håp om at sola tittet frem lenge nok til å smelte det tynne laget i pottene. Og det fikk jeg selvfølgelig rett i. Nå må trærne bare holde stand til i morgen, så blir det lysere tider for oss alle.
Så en liten avsporing før del 2.
I går inntraff det en trist hendelse, men ikke sånn kjempetrist. Det kunne absolutt vært verre. Uansett, de øvrige medlemmene av husstanden øver seg stadig på vippekongen, for de som vet hva det er. Resten får bare tolke det som de vil. Og det hender innimellom at ballen ikke alltid går den veien de ønsker, nemlig oppover. Istedenfor går den av og til sidelengs, og noen ganger også i nærheten av utetrærne som tross alt står noe utsatt til. Da måtte det jo skje før eller siden, da. Så nå har jeg ett tre mindre i utesamlingen min. Tenk det. Overlevde vinteren, men ikke det sikre vårtegnet som vippekongen må sies å være. I alle fall her i huset.
Det positive oppi tragedien (for å misbruke store svevende ord, noe som er i tiden som aldri før), er at det «bare» dreide seg om en kvist fra bjørk eller kirsebærtre. Jeg er faktisk noe usikker på hva slags sort det kunne være. Jeg hadde helt klart oppdaget sorten om den bare hadde fått leve lenge nok til å få blader. Men det får jeg aldri vite. Jeg har en maken en til, så går nok bra. Heldigvis var det ikke lerka, eller noen av de andre, som jeg heller håper skal overleve årstidene og vippekongen.
Så til andre del av tittelen.
I dag fikk jeg noen små godbiter i posten. De er godbiter for framtiden, og ikke noe jeg kan benytte meg av allerede nå. Først må jeg plante noen avleggere i større potter, og klippe litt på rot og tre, så om en lang stund, usikker på hvor lang, blir det tid for å lage ordentlige mini-trær. Da snakker vi om 5-8 cm, maks. Det blir kult!
Disse pottene er meget små, og da kreves meget små trær, og meget mye stell. Men nå har jeg liksom pottene klare, så da er det bare å trene noen avleggere. Den historien kommer jeg tilbake til.