Jeg tenkte å ta min første beskjæring i går, men så dukket det opp en liten rød sak som gjorde at jeg heller måtte gjøre noe annet.
Jeg drev og studerte zelkovaen, noe jeg har gjort en del siden fredag. Treet begynte å få lange greiner som gikk på kryss og tvers, hit og dit. Så jeg tenkte at nå må jeg beskjære det litt, slik at greinene vokser sånn cirka dit jeg ønsker. Men før jeg kom så langt, så jeg plutselig et bittelite rødt kryp, som kravlet på overflaten av jorda. Bildet under er uten krypet.
-Skitt, tenkte jeg høyt. Da måtte jeg endre prioriteringene mine, og sjekket klokka, deretter åpningstider hos Plantasjen. Klokken var ti på halv seks, og Plantasjen stengte klokken seks, ettersom det var lørdag og alt. For var det noe jeg ikke var rutinert nok til å gjøre samtidig som jeg bestilte bonsaien, så var det å bestille insektmiddel. Jeg hadde på forhånd lest at Zelkova var veldig motstandsdyktig mot småkryp og sykdommer. Faktisk en av de aller beste. Så tanken om at treet mitt skulle bli plaget, og bare etter én dag, var ikke en veldig stor bekymring i min verden.
Uansett da, jeg rakk Plantasjen med god margin. Men å spørre betjeningen der om hjelp til Bonsai, er jo som å spørre etter vann i Sahara. Men etter litt fram og tilbake, og lett googling, fant jeg et insektmiddel som kunne brukes til treet mitt.
Da var det bare å dra hjem og dusje over jorda, og satse på at middelet kverket de småkryp som måtte finnes. Jeg sjekket igjen noen timer senere, og da var det fortsatt litt action, men i morges og timene som fulgte har jeg ikke sett noe på overflaten. Jeg kommer til å følge med videre, og spraye litt til, om det er nødvendig.
Men nå! Over til beskjæring.
Det er nok det vanskeligste med Bonsai. Jeg er veldig usikker på hvordan man gjør dette her, selv etter timer med lesing om temaet. Men jeg har forstått at det viktigste med beskjæringen, er å få treet til å vokse dit jeg vil det skal vokse. Derfor må jeg klippe vekk de greinene som vokser på kryss og tvers, og de som ellers ikke passer inn. Det er ingen fasit på hvordan man gjør dette. Det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser, selv om det er veldig kjekt med noen føringer, så man ikke blir overivrig. Så er det også noe med en viss lengde og antall blader. Krevende er det, men litt morsomt også. Bildet under er for øvrig fotografert av femåringen i huset.
Underveis i prosessen, ble jeg nok mer ivrig, og kanskje litt stødigere. Så jeg synes resultatet ble bra.
Jeg lot noe være igjen, for at det skal vokse litt til før neste beskjæring. Etter hvert blir det også ganske tett med blader, og det er jo da moroa begynner!