Store ord kan noen hevde, men likevel skjer det. Så hva har vannet gjort denne gangen?
Jo, for en stund siden satte jeg noen greiner, eller avleggere, som det heter på fagspråket. Jeg satte ulike størrelser i vann, og jeg var spent på om det kom til å bli noe av dem. Noen ble satt i glass, og et par stykker satte jeg i flasker med hull på siden, og kork på toppen. De som ble satt i flaskene var de jeg var mest skeptiske til. Jeg overdrev egentlig størrelsen på de to greinene. De var greiner fra ligusteren som jeg klippet ned for er par uker siden.
Men hva er så mirakuløst med det, undrer du kanskje?
Det skal jeg si. Vanligvis anbefaler man å ta av bladparene til ganske langt oppover stammen, slik at greinen skal bruke mest mulig energi på å danne røtter. Med andre ord skal det i utgangspunktet være vanskeligere å få en grein til å få røtter, om det er mange bladpar. Jeg kommer snart til sakens kjerne. Sånn cirka nå…
Den greinen som har fått flest og beste røtter under utvikling, er nemlig den største greinen jeg satte i vann. Stammen har nemlig hele 21 bladpar! Mulig du ikke er spesielt overrasket, men det er jeg. Jeg trodde ikke helt på at den greinen skulle utvikle røtter i det hele tatt, ettersom den har veldig mange blader som også skal ha sin del av kaka. Men så var det, det der med vannets evne til å utføre mirakler, selv hvor floskelte (årets nyord?) det høres ut.
Her er et bilde av den største greinen. Alle de hvite «knoppene» er røtter som er under utvikling.
Likevel om man tar det hele ned et par hakk til vitenskapelig nivå, så har jeg en teori om at de to flaskene på en måte fungerer som drivhus, og at det derfor dannes røtter kjappere, selv med mange bladpar. Ikke tror jeg det hadde fungert med alle slags planter og trær, heller. Men der kan det hende jeg tar feil. Selv om jeg prøvde grein fra kirsebærtre og fra einer, på samme måte. Da hadde jeg flaskene stående ute. Det er godt mulig at de to også klart seg om jeg hadde hatt dem innendørs først. Det er noe jeg kan være fristet til å prøve senere.
Fram til da, velger jeg å omtale det som et lite vannmirakel. Så vil tiden vise om mirakelet fortsetter når jeg etter hvert skal sette greinen i potte og jord.