Tiden flyr når det nå nærmer seg jul. Og her har det vært stille lenge.
Ikke mye skjer med trærne nå i vintersesongen. Noen blader daler ned i skjul, og noen ser litt slappere ut enn vanlig. Men er det ikke sånn med alle, da?
Til tross for det, så er det noen som takler vinteren godt også. Zelkovaen og ligusteren får stadig (eller ikke så stadig) nye skudd, men mister samtidig en del av bladene sine. Ikke annet å forvente når de helst elsker sol og varme. Vanningsrutinene er fortsatt ingen rutine, så jeg må stikke fingeren i jorda med jevne mellomrom for å sjekke statusen. Nå har de til og med fått besøk av nissen…
Ellers står de på sine beste plasser, de. Litt opphøyde over de andre, men det trives de med. Avleggerne har det greit, de også, selv om de er noe lavere på rangstigen. Flekse-avleggeren (den med så mange bladpar) trives godt. Den vokser stadig med nye greiner og nye skudd. Mulig jeg har nevnt det før også, men det som er ganske kult med den, det er at jeg får bestemme selv hvor de nye greinene skal dukke opp. Det gjør jeg ved å klippe tilbake bladpar til cirka det punktet jeg vil at en ny grein skal komme. Så langt har det fungert, og den løse langsiktige planen min står seg ennå. Her er et bilde av den og en annen avlegger av samme type. Og et par andre, pluss noen som ikke skal formes.
Så har jeg noen andre også som har sett bedre dager, men kan hende de kommer seg, etter hvert. Er sjenerøs nå sånn før jul, så legger ved bilde av disse også, selv om det er et dårlig et.
Da sier jeg foreløpig takk for meg, før jeg plutselig er tilbake med nytt innlegg. Forhåpentligvis ikke så lenge til. Før jul blir det nok ikke, om det ikke skjer noe skikkelig spennende. Derfor sier jeg for sikkerhets skyld, god jul!